Prismarginene i norske tjeneste- og vareproduserende næringer

Av Ørjan Mydland, Ståle Størdal, Subal Kumbhakar og Gudbrand Lien

Forbrukere ønsker ikke å betale mer enn de vil eller kan for produkter eller tjenester de kjøper, mens produsenter ønsker å få best mulig betalt for produkter eller tjenester de selger. Dersom det i et marked er mange forbrukere og produsenter, oppstår det en konkurranse om å få solgt eller få kjøpt produktene og tjenestene. Prisen blir typisk ganske riktig. Dette er tilfelle for mange av produktene og tjenestene som omsettes i Norge.

Men, det trenger ikke være sånn. For eksempel, dersom det i et marked finnes få produsenter av produktet eller tjenesten kan det oppstå det som kalles markedsmakt. Dette gir produsenten mulighet til å ta å ta en høyere pris enn samme produsent kunne tatt i et marked med konkurranse. Produsenten kan i en sånn situasjon ta ut en høy prismargin.

Nylige studier av tjeneste- og vareproduserende næringer i Europa og USA viser at prismarginene er høye. Enkelte studier finner at prismarginene i enkelte næringer i USA er over 100 %, dvs. produsenter dobler prisen i forhold til hva som er riktig pris. I tillegg har prismarginene steget vesentlig de siste 20 årene. Samtidig er det diskusjoner internasjonalt mellom anerkjente forskere om disse analysene er pålitelige da funnene om slike prismarginer ikke samsvarer med andre makroøkonomiske trender i samfunnet.

Analyserte prismarginer

Dette inspirerte oss til å foreta en analyse av norske tjeneste- og vareproduserende næringer, spesielt siden Norge er et høykostland sammenlignet med mange andre land. Vi benyttet oss av regnskapsdata for tjeneste- og vareproduserende næringer for årene 2000 til 2018, og (videre)utviklet en nyere metode for å analysere prismarginer. I vår modell gis det også mulighet til å analysere ulike drivere bak eventuelle prismarginer som tas ut.

Vi finner flere interessante funn. Sammenlignet med andre land er prismarginene som produsentene tar i tjeneste- og vareproduserende næringer lave (i gjennomsnitt 3,9 %) og de har ikke vært stigende de siste 20 år, men tvert imot stabile. Det kan være flere grunner til at Norge avviker fra andre land her. Konkurransetilsynet har en sterk posisjon i Norge, og det samme har det norske systemet for lønnsoppgjør. Begge disse kan bidra til relativt riktig prising av varer og tjenester i Norge. Funnene om lave prismarginer er oppløftene for Norge og det norske prisregimet.

Av drivere bak våre beregninger finner vi at prismarginene: 1) går ned med økt størrelse på virksomheten; 2) øker med økt geografisk konsentrasjon av virksomhetene; 3) reduseres med rural lokalisering av virksomhetene; og 4) variere med geografisk lokalisering i landet.

Det skal bemerkes at vår studie er relativt overordnet, på den måten at den inkluderer store grupper av tjeneste- og vareproduserende næringer. Viktige forhold knyttet til enkeltnæringer kommer derfor ikke frem. Basert på våre interessant funn er det derfor behov for mer spesifikke og detaljerte studier av enkeltnæringer i Norge.

Studien/artikkelen som ligger bak dette innlegget, «Modeling markups and its determinants: The case of Norwegian industries and regions», er akkurat blitt publisert i tidsskriftet «Economic Analysis and Policy».