Tette skoger og tause menn eller en bærekraftig og innovativ næring. To helt forskjellige fortellinger om trelastindustrien påvirker utviklingen i Innlandet.

Kilometer etter kilometer med skog, koier, menn i verneklær, utstyrt med motorsag, nistepakke og termos. Eller høyteknologiske og fullautomatiserte maskiner, 3D datamodeller og fulldigitaliserte produksjonslinjer.

-Det språket vi bruker når vi snakker om industrien påvirker mulighetene for regional utvikling, sier professor i regional utvikling og innovasjon ved Høgskolen i Innlandet, Trond Nilsen.

Sammen med kollegaer publiserte han nylig artikkelen Norwegian wood, isn’t it good? Narratives of the lumber industry and development paths in the Nordic periphery i Journal of Rural Studies. Her belyser forskerne to vidt forskjellige narrativer, eller fortellinger, som finnes rundt trelastindustrien i Innlandet.

Nilsen og kollegaer er del av forskningsprosjektet REDINN, som ser på regional utvikling utenfor storbyregioner. Prosjektet vil først og fremst bidra med svar på Innlandets store utfordringer knyttet til næringsutvikling og fornying. Innsiktene presentert i ‘Norwegian Wood’-artikkelen passer godt inn i det: Trelastindustriens omdømme kan bidra til å styrke regional utvikling- eller bidra til å svekke den.

Lav kompetanse

I dokumentstudier, 12 dybdeintervjuer med nøkkelaktører og observasjoner i en workshop med både private og offentlig ansatte i trebransjene kom det tydelig frem to ulike fortellinger om industrien.

I det forskerne kaller ‘narrativet om lav kompetanse, ingen endring og nedadgående utvikling’ , forteller informantene om en tradisjonell, mannsdominert bransje med en lavt utdannet arbeidsstokk med høy gjennomsnittsalder. En mann som blir intervjuet mener at bildet blir opprettholdt av myndighetene: «Det er viktigere [for regjeringen] å støtte alternative og eksperimentelle tiltak innen høyteknologi enn å støtte industrien som produserer materialer som reduserer vårt økologiske fotavtrykk.»

-En slik fortelling hindrer skogsregionen Innlandet i innovasjon og utvikling, den fremhever hindringer og barriere, og bidrar dermed til negativt omdømme, utdyper Nilsen.

Omdømmet påvirker også rekruttering. Skogsrelaterte yrker blir ikke sett på som en karrieremulighet og av 12.000 videregående elever i Innlandet, velger kun 30 stykker skogbrukslinjer.

Innovativ

Den positive fortellingen som artikkelforfatterne skisserer, er kalt ‘pro-innovativ narrativ’ og forteller om en norsk trelastindustri som er internasjonalt beskrevet som ryggraden til bioøkonomien.

Argumentet er at treprodukter skaper klimafordeler i form av, blant annet, karbonlagring og positive helseeffekter. Som en intervjuobjekter uttalte: «Mens andre industrier og sektorer snakker om den grønne omstillingen, handler vi og gjør nettopp det.»

Trelastindustrien har de siste 15 år gjort betydelige teknologiske forbedringer basert på digitalisering og automatisering, som øker behovet for kvalifisert arbeidskraft. Nilsen: -En fabrikksjef understrekte at etterspørselen etter høy kompetanse øker: Det er ikke lenger mulig å gå inn på anlegget rett fra gata, du må ha utdanning.

Senker terskel for innovasjon

Forskerne understreker at den positive tilnærmingen endrer dynamikken og fremmer innovasjon i rurale områder. – Vi mener det er viktig at myndighetene og bedriftene er bevisste på at måten industrien portretteres på, er med å forme de holdninger vi har til den. Det kan bety mye for omdømmet og utviklingen av regionen, konkluderer Nilsen.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder